Den sinnsyke tanten

 

Sort piano, hvite nips.

Pianoet spiller ikke,

barn leker ikke.

Luften er aldri svanger

av kjærlighet.

Livets groende kimer

finner ingen jordbunn her.

              *

Dagene tærer henne.

Nettene ruller, ruller

over de stirrende øyne

som tordnende tog.

Pannen blir alltid hvitere,

øyenlokkene sortere,

munnen mer forvridd.

              *

Dufter hun ikke har åndet,

menn hun ikke har kjent,

liv hun ikke har levet

brenner hennes sjel til aske.

              *

Hun var den livredde ensomhet

som ingen befridde.

Hun var den bitreste lengsel

som ingen stillet.

Hun møtte den dødelige kulde

og gikk under

             ***

 Gunvor Hofmo ( 1921 - 1995 ) Fra diktsamlingen: Jeg vil hjem til menneskene, 1946.

Ja, hva skal vi si om dette da (?) Hofmo var i sin tid en av landets fremste lyrikere. Tekstene hennes bærer i stor grad preg av ensomhet og ikke minst sinnslidelse. Når det kommer til dette diktet, 'den sinnsyke tanten', så har jeg analysert det frem og tilbake. Det vekker en stemning hos meg som er god. Hvorfor? Diktet er jo sørgelig! Jo, jeg lever veldig i fremtiden. Ser en barnløs gammel dame i et lite hus. Stillhet. En ensom stillhet. Fortapt i lengselen etter ømhet og kjærlighet. Hvem av oss har vel aldri kommet inn i et hus der det bor et ensomt menneske? Den gamle kvinnen i nabohuset. Enken som trenger hjelp til innkjøp av matvarer. Deres gamle tante som aldri kommer seg ut. Selv hadde jeg i min barndom flere slike jeg stadig besøkte. Det å komme inn til han gamle som bodde rett ved siden av oss, kjenne lukten av sterilansåpe og gammelt treverk slå imot meg. Se ham sitte der alene, sittende stille i stuen sin, reagerer ikke med et smil til den som kommer. Kanskje bare slår blikket ned og nynner stille på en gammel melodi. Det er vel for så vidt altfor mange ensomme eldre i dette landet, og i verden generelt sett. Du kan komme til å bli en av dem. Jeg kan komme til å bli en av dem. Jeg kan pr. nå ikke se for meg at jeg skal komme til å bli mor til egne barn. Jeg har såpass innsikt i mine utfordringer, og det er en sorg. Men jeg er tante til tre nydelige, en liten nevø og to små nieser. Hva som skal til for at jeg skal kunne bli mor selv er det at jeg må kunne klare å ta nok vare på meg selv. Og som sagt, diktet om den sinnsyke tanten minner meg på at jeg aldri er alene med hva enn skjebnen vil vise. Det er nesten på samme vis det at blues er musikken jeg foretrekker å høre på når jeg er ensom. 'Empty bed blues' er blitt favoritten, fordi alltid når jeg kryper til sengs, så er det ikke overraskende bare en dyne og pute og ei avis som ligger og venter på meg. Godt at det finnes jamrende musikk man kan trøse seg med da! Godt at jeg oppdaget Hofmo og hennes tekster, som jeg anbefaler dere å lese, men ikke om du er altfor lettskremt.

 



8 kommentarer

Ane

18.10.2013 kl.16:09

Ååå, dette diktet, "den sinnssyke tanten", har jeg hatt som et slags mantra i underbevisstheten siden jeg oppdaget det i norskboka, av alle ting, på videregående. Det henger på veggen min nedskrevet med bitteliten skrift, og jeg synes også det er trist men likevel finner jeg litt roen ved å lese det. Skal ikke prøve å gjøre ditt innlegg til mitt, men jeg føler virkelig at dette diktet passer oss begge...supert at du liker gunvor hofmo. Jeg har ønsket meg "samlede dikt" i fem år til hver bursdag og jul, kanskje på tide jeg kjøper den selv. :) er en tekst av henne som åpner med, om jeg husker riktig; "jeg skriver mitt testamente til en stumhet i høsten som har åpnet seg"...det treffer meg også så veldig...føler det beskriver en gryende psykose.. jess...nå kom jeg utav tankerekken her, best å avslutte...jeg blir så ivrig når jeg kjenner meg sånn igjen i det du skriver.

Klem.

Line

18.10.2013 kl.16:43

<3

Marianne

18.10.2013 kl.18:14

Neida, kjære Ane, du gjør ikke innlegget om til ditt - vi kan godt kalle det vårt ;) Takk for ord, og takk for at du forstår :) klem!

Marianne

18.10.2013 kl.18:14

Line <3

Anne-Helene

18.10.2013 kl.22:02

gunnvor hofmo er en av mine yndlingsforfattere!

skrev særemne om henne og hun slutter aldri å facinere meg <3 <3 <3 <3

Marianne

19.10.2013 kl.16:00

Anne: Så bra! Det særemne hadde vært interessant å få litt innblikk i :-) Kanskje du kan sende meg noen biter av det på PM? <3

Anne-Helene

19.10.2013 kl.16:36

har det ikke på pc desverre, siden det er ganske mange år siden jeg gikk vgs....

vet ikke helt hvor den er etter flyttinga heller.

sorry..

<3

Marianne

19.10.2013 kl.16:40

Anne: Ok :-)

Skriv en ny kommentar

Marianne

Marianne

28, Trondheim

Hei! Velkommen til bloggen! Skriver usammenhengende om livet på godt, og jævla vondt. Kanskje du finner noe du kan like, muligens ikke - uansett forsøker jeg skrive ned motiverende ord for meg selv, og har troen på "the power in the written word" Legger litt sjel i alt jeg skriver, og alle bilder er tatt av meg. Lurer du på noe som ikke egner seg i kommentarfeltet kan du kontakte meg på mail: Marianne_hal@yahoo.no

Kategorier

Arkiv

hits