Siste skrik hva angår angstmestring!

 



Sladdet litt rot med ei stjerne. Ingen stjerne i boka for det daglige husarbeid.

 

Long time, no blogging! Her går det jævli' bra (hipp hurra). Neida.. det går som vanlig - stabilt, litt under den gylne middelvei. Men det er vel der de fleste er (?). Alle strir med sitt, som det heter. Når det kommer til mine egne nerveproblemer, så har jeg jo opparbeidet meg tusenvis av greie strategier, så det vil si - om jeg ikke er fullstendig okkupert av angsten, så har jeg teknikker som kan fungere som motpoler, og utfordre denne ubegrunnede redselen. Vel, ubegrunnet og ubegrunnet.. Et angstanfall er vel så vidt jeg vet noe vi har fra urmennesket. Sans fare - bli redd - ta slegga di og løp vekk fra tigeren som kom inn i hula di! Så hvis jeg ser det slikt, så er det naturlig å være redd, redd for tigre, eller rett og slett være redd for redselen. For noen få innlegg siden skrev jeg litt om ei bok jeg arbeider litt med. Jeg får noen få ark i uka fra behandleren min, leser og forsøker noen av øvelsene som blir beskrevet. Jeg har jo aldri hatt troen på det å 'lese seg frisk', men boka er bra. Virkelig bra. Så når nervene har okkupert hele Mariannemor, hva enn så være av katastrofetanker eller vrangforestillinger, så skal jeg nå komme med siste skrik hva angår mine motpoler.

 

 



Det funker for meg! Har noen av dere arbeidet med typer selvhjelpsbøker? I neste innlegg skal jeg ha funnet ut hva denne boka heter. Det har jeg helt glemt å spørre om. Og ja, så burde jeg nok ha kilder å henvise til. Det kommer. Shame on me!  

 

 

2 kommentarer

Line

18.10.2013 kl.00:19

Har ikke så mye erfaring med selvhjelpsbøker, men jobber mye med angsten min fortiden med behandler og jeg tror på at det er vi selv (som sliter med angst) som må finne sin metode som funker.

- Noe jeg har lært i angstjobbingen, er at det er ikke bare hodet som må avlæres at det faktisk ikke er noen reell fare når angsten oppstår. Men kroppen må også avlæres dette, for at angsten skal kunne gå ned av seg selv etter hvert. Det å ikke "handle på" angsten, altså bli redd og gå inn i mange destruktive tanker/handlinger er en del av denne avlæringen.

- Jeg har i mitt arbeid med angsten, skapt angstsymptomer ved å løpe og hyperventilere med vilje (i trygge rammer med personalet). Dette for å se at alle de fysiske symptomene jeg kjenner på ved starten eller under ett angstanfall, at de faktisk IKKE er farlig. Dette vet jeg jo så inderlig godt når jeg ikke sitter midt i det. For det tar en stund å avlære kroppen at det er faktisk ingen fare.

Når det er sagt, så er det ingen lett jobb å prøve å jobbe seg ut av angsten enten man gjør det på den ene eller den andre måten. Angst er hemmende og tidskrevende å er ikke verdt vår oppmerksomhet! Lett å si, utrolig vanskelig i praksis. Men kanskje det blir lettere og lettere når vi blir mere å mere bevisst på dette?

Jeg vet ikke helt, men må beholde troen! :) Angsten skal ikke få vinne Marianne!

Men jeg vet hvor ille den faktisk kan være dessverre.

Glad i deg <3

Klem fra meg :)

Marianne

18.10.2013 kl.14:14

Line: Takk for en så fin og oppriktig kommentar! Ja, det er individuelt hva som funker ift. behandling av angsten, og det er nok for mange av oss flere runder man må gjennom av diverse behandlingsmodeller. Vet at du vet, at den er ille og hemmende, Line. Glad i deg!

Skriv en ny kommentar

Marianne

Marianne

28, Trondheim

Hei! Velkommen til bloggen! Skriver usammenhengende om livet på godt, og jævla vondt. Kanskje du finner noe du kan like, muligens ikke - uansett forsøker jeg skrive ned motiverende ord for meg selv, og har troen på "the power in the written word" Legger litt sjel i alt jeg skriver, og alle bilder er tatt av meg. Lurer du på noe som ikke egner seg i kommentarfeltet kan du kontakte meg på mail: Marianne_hal@yahoo.no

Kategorier

Arkiv

hits