Røsk dæ sjøl i nakkskinne'

Jeg har en del restriksjoner når det kommer til blogging, det vil si - for det første at jeg ikke skal blogge når jeg er påvirket av stimulerende midler som for eksempel alkohol eller medisiner. For det andre når jeg er i overkant nedstemt, og for det tredje det omvendte.. for det fjerde.. og så videre.. Misforstå meg ikke, vær så snill! Jeg skal ikke uttale meg så veldig mye om psykofarmaka, heller ei om mitt medisinforbruk. Det jeg forsøker å si er at jeg rett og slett ikke vil påvirke andres forhold til psykofarmaka, og dermed angre som en idiot på det jeg har skrevet. Enough said. I kveld er jeg i sånn passe god form. Jeg er på jobb om dagene, og det gir meg noe god samvittighet. Jeg gjør noe av de elementære behov mennesker har; spiser, sover og arbeider. Rydder forresten ikke kåken for tiden. Det er mildt sagt veldig rotete her. Jeg velger å tro at jeg gjør en god innsats på jobb, men så kommer jeg hjem og ser oppvasken.. klærne som ligger rundt omkring.. uåpnet post.. Fysj! Slik skal det jo ikke være. Viljestyrken, altså! Jeg får tenne et lys for tapet av den..

Så hva skjer? Og hva er viktig for meg akkurat nå. Jo -  jeg må på mange måter få mobilisert energi og overskudd til det å orke gjøre noe annet enn å gjemme meg under dyna (som foresten har gjort sin lune plikt nå). Jeg må fortsette å opprettholde kontakten med venner og familie. Fortsette å interessere meg om hva som skjer omkring meg, fordi innerst inne så gjør jeg det, tross all fandenskapen, og min selvsentrerte møkkadritt av synessyndpåmegselvsyndrom. Jeg ønsker å se det vakre med det steindaue løvet som begynnet og falle ned.. lese en bok uten å hive den ifra meg etter tredje side.. se meningen med å ta seg en joggetur, eller noen minutter på elipsemaskinen min.. Og også innerst inne her har jeg begynt å åpne gløggene. Magen bærer preg av alle utepilsene i sommer.. jeg blir sliten av å gå den lille oppoverbakken fra jobben... Ja, ja - fra det ene til det andre,  Marianne, røsk dæ sjøl i nakkskinne' å slutt å vær redd din egen skygge! Ja, en som står meg nær har ikke blad om munnen, og jeg tåler det. Yeah, cheer up!

 

Skriver og deler dette innlegget som en note to self, og skjemmes ikke over det. Og ja, det ble nok litt selvsentrert, det var ikke meningen, sånn egentlig.. Har forresten litt angst for facebook for tiden også, men wtf; det er ikke farlig å vise sine medmennesker at man eksisterer, og ikke er perfekt og fullkommen.

 

 

4 kommentarer

fotwo

18.09.2013 kl.22:45

bra blogg :-)

Marianne

18.09.2013 kl.22:51

fotwo: Hjertelig takk! :)

Line

18.09.2013 kl.23:41

Dette klarer du Marianne!

Jeg tror på deg for jeg vet hva du er i stand til å klare! :)

Si ifra om du vil møtes en dag :)

Klem! <3

Marianne

19.09.2013 kl.02:07

Line: Ja, jeg tar kontakt. Glad i deg!

Skriv en ny kommentar

Marianne

Marianne

28, Trondheim

Hei! Velkommen til bloggen! Skriver usammenhengende om livet på godt, og jævla vondt. Kanskje du finner noe du kan like, muligens ikke - uansett forsøker jeg skrive ned motiverende ord for meg selv, og har troen på "the power in the written word" Legger litt sjel i alt jeg skriver, og alle bilder er tatt av meg. Lurer du på noe som ikke egner seg i kommentarfeltet kan du kontakte meg på mail: Marianne_hal@yahoo.no

Kategorier

Arkiv

hits