"Kom på besøk til meg!"

Som sagt, så har jeg gode dager. Jeg nyter den tiden jeg har med familie og venner for tiden. Står på minimumsdose når det gjelder angstdempende medisiner. Det lille rusket som ligger i dosetten er akkurat nok til å gi meg en lettere start på dagen. Det blir selvsagt en del alenetid, siden jeg bor for meg selv, og ikke alltid er i det sosiale hjørnet. Men den tiden er ikke så sinnsykt preget av angst lenger. I tillegg til at jeg har en håndfull gode venner og en god søster her, så har jeg et godt støtteapparat rundt meg. Jeg har lege, psykolog og sosionom - en god og salig blanding med hjelp å få til hva enn det måtte være. Når det er sagt, så vil jeg også påsta at jeg er ei selvstendig dame som vet av å ta vare på meg selv, iallfal når jeg ser meg selv i dag, enn for bare et år siden. Jeg har vært mye innlagt, for så å bli utskrevet, for så å bli dårlig igjen raskt, og så inn igjen.. Vet at mange av dere som leser vet hvordan det der funker. Nå skal det bli lenge til neste gang. Jeg begynner å jobbe på tirsdag. Det er sommer, og forhåpentligvis skal jeg reise litt både sør og nord når jeg får ferie. Jeg banker litt i bordet iblant når jeg får denne euforiske følelsen av at alt er så fantastisk nå. Ikke at det er en slags selvoppfyllende profeti at jeg må bli dårlig igjen, men fordi vi vet alle sammen at tunge stunder vil komme. I går ettermiddag - jeg satt hjemme og hadde Byffy ved siden av meg på sofaen, tankene om alt det positive som skjer i livet mitt for tiden, alt.. Tanker om hva menneskene rundt meg forventer av meg nå.. Hva om jeg mislykkes i jobben? Hva om jeg blir så dårlig at jeg ikke makter å reise nordover til familien min i sommer? Hva om..?? Uroen inntok meg gradvis, og siden det er ei stund siden siste angstanfall fikk jeg rett og slett angst for angsten. Hva jeg gjorde - "Kom på besøk til meg!" Og hun kom. Min gode venninne, Luri. Greia var ikke at jeg skulle fore henne med mine sorger, neida, vi tok oss en øl hver og dro på by'n. Vel, det er ikke så mye folk på metro på fredager, men fasan hvor godt det var å ta noen drinker og bare la det bli litt susete i hodet. Og Luri er en av mine aller beste, så TAKK, kjære deg for at du er du og at du tolererer at jeg er den jeg er. Det er slettes ikke alle som holder ut med meg, og når jeg ikke holder ut med meg selv er det alltids en eller annen som kan gi meg bekreftelse på at jeg er den jeg er, og jeg duger.

 

 



Jeg burde prøve dette oftere! Se, så slørete, fornøyd et blikk!

6 kommentarer

Ane

08.06.2013 kl.14:31

Glad for å høre at du har gode dager! Håper jeg får til en Trondheimstur i august så vi kan sees :) klem til deg <3

Marianne

08.06.2013 kl.14:34

Det hadde vært supert, Ane :) Savner deg!

Line

08.06.2013 kl.14:44

Så koslig å lese kjære deg:) <3

Marianne

08.06.2013 kl.15:24

Line: <3 Håper det går bra med deg, og snart skal vi finne på noe fint :)

ML

08.06.2013 kl.21:09

Oj,Du er så stilig Marianne! ("The working day is done(girls) they wanna have fun (feat) bilde av en fornøyd Marianne med en............ cosmopolitan!!!."

I love you <3

Marianne

08.06.2013 kl.21:10

Hihi :) drinken var god, men sterk. Takk for at du er du <3

Skriv en ny kommentar

Marianne

Marianne

28, Trondheim

Hei! Velkommen til bloggen! Skriver usammenhengende om livet på godt, og jævla vondt. Kanskje du finner noe du kan like, muligens ikke - uansett forsøker jeg skrive ned motiverende ord for meg selv, og har troen på "the power in the written word" Legger litt sjel i alt jeg skriver, og alle bilder er tatt av meg. Lurer du på noe som ikke egner seg i kommentarfeltet kan du kontakte meg på mail: Marianne_hal@yahoo.no

Kategorier

Arkiv

hits