Don't wish me luck, all I have to do is.. just to do it.

Det er på tide at jeg gjør noen forandringer i livet mitt. Jeg har brukt strutsemetoden i så mange år nå, stukket hodet ned i jorda og håpet på at et eller annet  har ordnet seg i det jeg kommer kommer opp igjen. Men uansett hvor mye jeg graver meg ned, uansett hvor lite jeg gjør av meg selv, kan jeg ikke gjemme meg unna angsten. Den blir av større omfang når jeg tar en titt på tilværelsen igjen. Jeg lar være å sjekke postkassa når jeg egentlig vet at det er kommet regninger. Jeg sjekker ikke dataforbruket på mobilen min, bare venter og håper på at regninga er av samme beløp som sist. Dette er bare bagateller i forhold til alt det andre jeg sluntrer unna. Begivenheter. Venner. Folk. Økonomisk sett så ordner det seg for lille Marianne, alltid. Jeg naver så det suser etter. Det holder ikke i lengden, nei, fikk sosialen til å betale husleia mi for mai måned. I dag tok jeg overaskende et stort steg og gikk ned til banken og opprettet en til konto, som praktisk talt skal være en regningskonto.. huff, nok om økonomien. Spyr. Jeg traff ei venninne etter bankvisitten, og ruslet litt rundt i byen men henne. Visst var det hyggelig. ja. Hun fulgte meg til og med hjem, og vi pratet om hyggelige ting. Så kom jeg inn døra. I skrivende stund kan jeg ikke huske hva jeg tenkte eller følte akkurat da, men jeg erindrer at jeg hadde noen grusomme minutter. Jeg kjente heten i leiligheta. Solen som stekte inn gjennom ruta gjorde meg sikkert både svimmel og deprimert. Jeg så at det var over tjue grader ute, lukket opp det meste av vinduer og gikk og la meg under dyna. Hatet meg selv. Men - er dagen i dag en dag der man skal hate seg selv? Jeg sitter her nå, etter å ha sovet i nesten to timer, og har angst som f.. Jeg har ingen beroligende medisiner og ta. Jeg syns jeg er en stor tulling som ikke jogger meg en tur langs elva, som jeg pleide før når "det sto på". Jeg har til og med en elipsemaskin (som står og gir meg dårlig samvittighet). Så sitter jeg her og tror at jeg har all verdens unnskyldninger for å.. ja, bare sitte her. Jeg blir ikke ei krone rikere. Jeg blir ikke sunnere. Jeg blir ikke mindre redd. Når jeg ser ut fra her jeg sitter, ser jeg mennesker i sommerklær, unger som spiser is, kjærestepar som kliner.. ja, name it. Jeg er sluttet å sammenligne meg selv med dem. Jeg har meg selv, og thats it. Og - jeg kan gjøre noe med meg selv. Drite i hvor fattig jeg er, penger er sikkert ikke veien til lykke. Jeg kan gjøre noen forsøk på å gå meg turer alene slev om dørstokken ligger der og truer med revolver. Jeg kan åpne gløggene og se litt på andre mennesker, se at det er ikke noe ekstraordinært synd på meg. Everybody got their shit to deal with. Det er egentlig ikke noe galt med meg - det er jeg selv som gjør meg gal. Og jeg har ingen grunn til å hate meg selv. Jeg er et klokt, intellektuelt og oppegående menneske som har alle muligheter til å klare meg her i livet, men det er ikke sikkert jeg alltid kan få velge fra øverste hylle (noe i den duren). I noen dager nå skal jeg forsøke å leve litt utenfor meg selv. Skru på lyset og se hva som er rundt meg. Hva som muligens alltid har vært der.. Møter jeg vegger, eller gulv eller tak, så har jeg iallefall vært tøff i trynet og innvilget en avtale med meg selv, og kun meg selv, om forandringer. Hva har jeg å tape?

 

 

 

Ja, jeg er trøtt og lei av alt, men jeg lever da, for faen.. 

Don't wish me luck, all I have to do is.. just to do it.

 

6 kommentarer

Ane

28.05.2013 kl.22:53

Kjære Marianne! Det er ikke din egen skyld at du har vonde dager. Jeg mener, man kan ta en viss styring i livet sitt, men det krever ikke bare å ta seg sammen, det krever at man ikke er overmannet av sterk angst 24-7. Det er fint og sant at man kan være sin egen lykkes smed, men det må ikke snues til at man er sin egen ulykkes produsent og dermed har "skylda". Litt spissformulert skrevet og i lorazepamdøs dette her. Mener ikke at du ikke har muligheter, håp og ressurser, for all del! men har selv erfart at den viktigste ressursen man har er selve evnen til å utnytte ressursene sine, og akkurat den biten lammes veldig når man ikke har det bra og er oppløst av angst. Så ikke bebreid deg selv. Når det er sagt, det nytter å prøve å ta styringen. Hvert steg er en reise mot målet, som å gå i banken i dag, f.eks. Det er så bra gjort!(Husker ikke når jeg gikk i banken sist..økonomivegring her også...)...nei nå mister jeg tråden, men vil bare si at jeg heier på deg! klem:)

Marianne

29.05.2013 kl.22:53

Ane: <3 Gode deg :)

Line

30.05.2013 kl.00:33

<3 <3 <3 Si ifra om du er i nærheten (østmarka) en dag, så kan vi ta en røyk sammen i det minste <3

Er litt mye for meg også fortiden, men det kan jeg fortelle deg om hvis vi treffes en dag.

klem! <3

Tine

30.05.2013 kl.09:54

<3<3<3<3<3<3

Marianne

30.05.2013 kl.18:50

Line: Det var fint å treffe deg i dag. Forstår at det er mye for deg nå. Du er steintøff, husk det. Og jeg håper og krysser alt som kan krysses på at det du fortalte meg skal gå godt <3 Klem :)

Marianne

30.05.2013 kl.18:50

Tine: Tiiiine <3

Skriv en ny kommentar

Marianne

Marianne

28, Trondheim

Hei! Velkommen til bloggen! Skriver usammenhengende om livet på godt, og jævla vondt. Kanskje du finner noe du kan like, muligens ikke - uansett forsøker jeg skrive ned motiverende ord for meg selv, og har troen på "the power in the written word" Legger litt sjel i alt jeg skriver, og alle bilder er tatt av meg. Lurer du på noe som ikke egner seg i kommentarfeltet kan du kontakte meg på mail: Marianne_hal@yahoo.no

Kategorier

Arkiv

hits