Jeg er ikke en nervøs tante.

En ting er det at jeg vier livet mitt til å sitte inne å drikke kaffe og tar mine foreskrevne medisiner, en annen ting er det at jeg tross alt vet at det finnes en verden for meg der ute. Naboene over gata tror kanskje jeg har det veldig komfortabelt når de ser meg sitte i sofakroken i det de trekker ned rullegardina for natta, og i det de ser meg sitte i samme stilling når de trekker den opp igjen på morningen. Det er ikke komfortabelt! Det er tragisk! Vel, disse naboene legger kanskje ikke merke til meg i det hele tatt.. Men jeg ser dem! Klart jeg legger merke til hver minste lille menneskelige bevegelse her jeg sitter (så lenge jeg ikke er forsteinet i en wikipedia-artikkel om symptomer på fotsopp, eller lignende.. ). Muligens behøver jeg ikke gå ut ytterdøra. Jeg får alltids noen til å handle mat for meg. Jeg kan få hjemmesykepleie til å komme med medisiner til meg. Jeg kan sitte her og tillate meg selv å bli komplett forfjamset fra pannelappen og ned til fotsoppen! Og det har jeg blitt. Men i dag måtte jeg ut. Ut å treffe barn, og det er faktisk talt noe av det mest nervepirrende jeg vet av. Jeg får vondt av det.


That's why! Balansere litt her, og klatre litt der, liksom..





Tante skal passe på deg, liksom.. 

 



Sett deg fast ned i der, liksom..

 



Hjeeelp! Hvordan skal du komme deg opp derfra, liksom?

 

Utmattet etter ca en femten minutter utendørs med småfolk vender nervevraket tilbake til mer naturlig habitat..

 


..og billig-kaffen og medisinene smaker nok like jævlig som alltid.





 

13 kommentarer

Line

16.05.2013 kl.00:12

<3 <3 <3

wenchepia

16.05.2013 kl.00:56

Hoff, mye skummelt disse små finner på ja ;-)

KarianneM

16.05.2013 kl.01:23

Liker bloggen din! Thumbs up.

Wenche

16.05.2013 kl.08:55

Hehehe! Lest ett par/tre ganga no, humre like godt hver gang! ;) Ha en fin dag Marianne! <3

Ane

16.05.2013 kl.13:16

Åååå, Marianne, det er hjerteskjærende men samtidig humoristisk...jeg kjenner meg igjen. Nervevrakskildring. Galgenhumor. bilde av den evinnelige dosetten. jeg må le, men ikke av deg, med deg. Du er ikke alene, nervøse tante! <3 ....jeg får lyst å blogge selv...du inspirerer med din skriving. Håper på fin 17.mai form for deg (og meg). Klem! :)

Marianne

16.05.2013 kl.18:01

wenchepia: Ja, jeg har ikke nerver till dette, jeg. Rett og slett. Men jeg forguder alle tantabarna mine. Men blir fort sliten!!

Marianne

16.05.2013 kl.18:03

KarianneM: Hjertelig! Og jeg følger din, skal du vite. Begynner å bli noen år nå, faktisk :)

Marianne

16.05.2013 kl.18:05

Wenche: Hehe ;) Ønsker deg og familien en fin 17 mai feiring :)

Marianne

16.05.2013 kl.18:09

Ane: <3 Er den noen jeg kjenner som har mye på hjertet, så er det deg! Du har formidlingsevne uten like, både skriftlig og og ikke minst når vi reflekterer og filosoferer ;) Få kjenner meg bedre enn du. Klem, og prøv å kos deg i morgen du også. :)

Ian

19.05.2013 kl.23:47

So cute to see you babysitting!! By the way, love the pants!!!

Marianne

20.05.2013 kl.14:57

Ian: Hehe, thanx ;)

ML

08.06.2013 kl.21:26

Merker at jeg måtte slå opp: wikipedia fotsopp.

:P

Marianne

08.06.2013 kl.23:12

ML: Ikke gjør det... Blir gærn og paranoid!!

Skriv en ny kommentar

Marianne

Marianne

28, Trondheim

Hei! Velkommen til bloggen! Skriver usammenhengende om livet på godt, og jævla vondt. Kanskje du finner noe du kan like, muligens ikke - uansett forsøker jeg skrive ned motiverende ord for meg selv, og har troen på "the power in the written word" Legger litt sjel i alt jeg skriver, og alle bilder er tatt av meg. Lurer du på noe som ikke egner seg i kommentarfeltet kan du kontakte meg på mail: Marianne_hal@yahoo.no

Kategorier

Arkiv

hits